Sjiraff

Sjiraffer er planteetere og spiser for det meste på akasietrær. Disse trærne inneholder store mengder protein og kalsium som er viktig for sjiraffen når den vokser. Tunga til sjiraffen er lang og blå, den kan bli opptil 45 cm lang. Sjiraffen bruker tunga til å rive av blader og greiner fra trærne. Akasietrær har torner på kvistene, men den spesielle tunga til sjiraffen gjør at de kan rive av blader og torner uten å ta skade av det.

Sjiraffer har et mønster av flekker på kroppen. Dette mønsteret er forskjellig fra sjiraff til sjiraff, slik som fingeravtrykket til oss mennesker. Mønsteret er likt hele livet, men fargen kan forandre seg. Hannene blir ofte mørkere når de blir eldre.

Sjiraffer kan løpe veldig fort! De kan komme opp i hastigheter på opp til 56 km/t, og holde ut over lenger avstander.

Siden sjiraffen er så stor, har den ikke så mange fiender. De farligste rovdyrene for sjiraff er løver, leoparder og hyener. Hvis sjiraffen oppdager en fare vil den flykte ved å løpe. Sjiraffen vil gå rett fra skritt til galopp. De lange beina og den korte kroppen gjør det vanskelig å trave uten å snuble. Når den løper svinger den hodet og halsen i et åttetall og halen holdes opp. Når den går beveger den begge beina på samme side samtidig.

Sjiraffer kan sove både stående og liggende. Hvis de legger seg ned for å sove legger de beina under kroppen og bøyer nakken bakover slik at hodet hviler på enten bakdelen av ryggen eller på bakken. Siden sjiraffer er veldig sårbare og mer utsatt for rovdyr når de ligger på bakken, hviler og sover de også stående. Sjiraffer sover relativt lite, kun 3-5 timer i døgnet, og det er observert at når en gruppe med sjiraffer holder sammen er det alltid noen som holder vakt mens andre sover liggende.