Sjimpanse

Sjimpanseflokken

Sjimpanser er sosiale dyr som lever i flokker. De kan være opp til 100 sjimpanser i samme flokk. Flokken har flere mindre grupper som holder sammen for å lete etter mat, stelle hverandre i pelsen og forflytte seg. Sammensetningen i gruppene endres hele tiden. Hanngrupper beskytter flokkens område ved å patruljere grensene. Vi sier at sjimpanser lever i samfunn. I en sjimpanseflokk er det alltid en hann som er leder.

I flokken finnes det en rangordning som bestemmes av kjønn, alder, styrke og personlighet. Det gjelder for lederen av flokken og vise hvem som bestemmer. Han reiser seg opp, vugger fra side til side, svinger med armene, tramper med føttene og hyler. Videre løper han gjennom sjimpanseflokken og skriker høyt. Det er viktig for sjimpansene å vite hvem som er de dominante av dem og behandle dem med respekt. Det er også viktig for lederhannen å ha støtte hos andre hanner som da vil backe han opp.

Redskaper og kultur

Sjimpanser kan lage og bruke redskaper. Det finnes eksempler på andre dyr som også kan bruke redskaper, men det som er spesielt med sjimpansene er at de velger ut og tilpasser redskaper til å brukes til et spesielt formål. Et eksempel er at de fisker ut termitter av termitt-tuer med en pinne. Pinnene som brukes lages til på en spesiell måte slike at mange termitter festes til pinnen. Sjimpanser kan også bruke steiner for å knekke nøtter, blader som svamper, og pinner og lignende som våpen.

Sjimpansene lærer skikker og ferdigheter av hverandre. Ulike sjimpansesamfunn har ulik kultur som overføres fra generasjon til generasjon akkurat som hos oss mennesker. Eksempler på skikker og ferdigheter som varierer mellom sjimpansesamfunn er samarbeidsjakt, bruk av medisinplanter, nøtteknekking og termittfisking.

Utrydningstruet

På starten av 1900-tallet var det 2 000 000 sjimpanser i Afrika, i dag er det bare 170 000 – 300 000 igjen, og sjimpansene er sterkt truet på IUCN sin rødliste.

Grunnen til at det er så få sjimpanser igjen er at sjimpansene mister leveområdene sine, smittes av sykdommer fra mennesker og fordi de jaktes på. Foreldrene jaktes for kjøttets skyld og ungene fanges og selges som kjæledyr.

Sjimpansene er også truet av klimaendringer. Endringer i regnmønsteret i regnskogen gjør at det vokser færre planter og frukter sjimpansene kan spise, og det blir vanskeligere for dem å finne mat. Dyreparken samarbeider med WWF for å sette fokus på hvordan ulike dyr blir påvirket av klimaendringene. Når vi forandrer klimaet, forandrer vi alt.

Les mer på IUCN Red List

Pelspleie er viktig i sjimpansesamfunn fordi det danner bånd mellom sjimpansene. Sjimpansene buker fingrene til å plukke bort skitt, kvister og lus fra pelsen, og gjøre sår og skraper rene.

Vi mennesker deler 98,4 % av vårt DNA med sjimpansene. Dette gjør at sjimpansene likner mennesker ikke bare av utseende, men også ved å være svært intelligente.

Sjimpanser kommuniserer med kroppsspråk, lyder og rop. Blant annet uling med skrik og brøl.

Art	Pan troglodytes
Engelsk	Chimpanzee
Utbredelse	Afrika (Vest- og Sentral-Afrika)
Leveområde	Regnskog, skog og savanner
Levealder	40-50 år
Vekt	30-60 kg
Høyde (oppreist)	1,0 – 1,7 m
Føde	Frukt, blader, blomster, frø, bark, termitter, maur og små dyr
Drektighetstid	Ca 8 måneder
Antall unger	1 (av og til 2)
Status	Sterkt truet (IUCN Red List)

Rike	Dyreriket	Animalia
Rekke	Ryggstrengdyr	Chordata
Klasse	Pattedyr	Mammalia
Orden	Primater	Primates
Familie	Egentlige menneskeaper/ store aper	Hominidae
Slekt	Sjimpanser	Pan
Art	Sjimpanse	Pan troglodytes

Sjimpansene bruker meste av dagen til å lete etter og spise mat. De spiser for det meste frukt og blader, men også noe blomster, frø, bark, honning og insekter. Sjimpansene kan spise 330 forskjellige mattyper i løpet av et år. Av og til jakter de på mindre pattedyr som aper og svin, eller på fugler. Det er som regel hannene som jakter, ofte flere sammen, men de deler gjerne fangsten med andre for å skaffe allianser.

Sjimpanser kommuniserer med kroppsspråk, lyder og rop. Blant annet uling med skrik og brøl. Dette ropet brukes i mange situasjoner og man tror det identifiserer den som roper for de andre i samfunnet.

Når sjimpansene møtes hilser de på hverandre med klemmer eller tar hverandre på hendene.

Sjimpansene har som oss et stort følelsesspekter. De viser at de er glade, triste, sinte eller lei seg. Sjimpansene kan le når de er glade.

Når hunnene kommer i brunst er det en dominant hann som får pare seg med henne. Av og til kan flere hanner pare seg med samme hunn. Sjimpansehunnen går drektig i 8 måneder og får som regel en unge.

Når ungen blir født er den like hjelpeløs som et menneskebarn. De har en lang barndom hvor de lærer det de trenger av moren ved å se på og kopiere henne. Ungens ansikt er lyst, det blir mørkere med alderen, og den har en hvit dusk ved rumpa. Ungen mates, bæres og stelles av moren til den er 3-4 år gammel. Hunner blir kjønnsmodne når de er 10-11 år gamle, hanner når de er rundt 13 år. Hunnen får som regel den første ungen når hun er 14-15 år. Deretter omtrent hvert 5-6 år.

WWF – Sjimpanse

WWF – Chimpanzee

Jane Goodall Institute

Lwiro Primates Rehabilitation Center