Rødpanda
Rødbrun bambusspiser
Rødpandaen har en rødbrun pels med hvite områder på kinnene, ørekanten og snuten. Beina er svarte. Halen er lang og buskete med lyse ringer, og har ingen gripeevne. Hodet er rundt med store, stående ører. Den har lange dekkhår over kroppen, og underpelsen er tett og ullen.
Rødpandaen er en god klatrer, den har klør på føttene som delvis kan trekkes inn og hvite hår på undersiden av føttene som gir den godt feste i trærne.
Rødpandaen lever alene. Hannen og hunnen er kun sammen i paringstiden som foregår en gang i året i perioden januar til midten av mars. Hunnen går drektig i 4-5 måneder og føder normalt ungene på sommeren. Før hun skal føde, lager hunnen et rede av kvist, blader og gress i et hult tre eller fjellsprekk. Rødpandaen får vanligvis 1-2 unger, men kan få opptil fire unger på en gang.
Rødpandaunger er blinde ved fødselen og åpner øyene etter 2-3 uker. De første tre månedene tilbringer de for det meste i redet, før de starter å utforske nærområdet. Ungene er fullvoksne etter 12 måneder.
Maten forsvinner opp i høyden
Rødpandaen holder til i områdene rundt Himalaya og er et rovdyr. I motsetning til andre rovdyr spiser den for det meste planter, og den er spesielt glad i bambus. Rødpandaen bor i tett lauv- og barskog, men lever av og spiser nesten bare bambus. Det er ikke så mye energi i bambus, derfor må pandaen spise store mengder.
For at bambus skal gro trenger den kalde forhold, men fordi klimaet endrer seg og det er blitt varmere vokser bambusen lenger opp i høyden, bort fra der rødpandaen bor. Det gjør at rødpandaen må forflytte seg etter maten. Problemet er at disse områdene ligger for det meste utenfor områder som er beskyttet for ødeleggelse og menneskelig aktivitet. Dette bidrar til at rødpandaens leveområder blir enda mindre.
Utrydningstruet
Rødpanda er klassifisert som sterkt truet på IUCN sin rødliste. Antallet rødpandaer går nedover. Vi vet ikke akkurat hvor mange rødpandaer som er igjen i naturen, men det er beregnet et maks antall på 10 000 rødpandaer totalt.
Hovedtruslene for rødpandaene er:
Ødeleggelse av leveområder
Trærne i skogene rødpandaen lever i hogges ned for ved og tømmer, og for å gjøre om plassen til landbruk, hus eller industriområder. Dermed forsvinner mye av rødpandaens levested og det blir oppstykket. Når området stykkes opp blir det vanskeligere for rødpandaene å møte hverandre for å pare.
Ulovlig jakt
Rødpandaen jaktes ulovlig på for den unike pelsen sin. I tillegg går de ofte i feller som er satt opp for andre dyr og de fanges og selges ulovlig som kjæledyr.
Klimaendringer
Når klimaet blir mildere beveger bambusen seg opp i høyden for å kunne vokse. Dermed flytter også rødpandaen på seg, noe som fører til at den beveger seg ut av beskyttede områder.
Visste du at ...
«Panda» betyr den som spiser bambus. Selv om rødpanda ikke er i familie med den sorte og hvite pandaen, kalles begge panda fordi de spiser så mye bambus.
Rødpandaen har en ekstra tommel på forpotene. Dette er en spesialisert håndleddsknokkel som gjør det lettere å gripe rundt bambusstråene.
Rødpandaer lever i Himalaya og holder seg oppe i trærne. De lever alene og er bare sammen i paringstiden.
Lær mer
Fakta
Art | Ailurus fulgens |
Engelsk | Red Panda |
Utbredelse | Himalaya |
Leveområde | Skog i høylandet |
Føde | Bambus, greiner, røtter, blomster, frø, frukt, egg, gnagere og fugl |
Vekt | 3-6 kg |
Levealder | 8-10 år |
Drektighetstid | 4-5 måneder |
Antall unger | 1-4 |
Status | Sterkt truet (IUCN) |
Klassifisering
Rike | Dyreriket | Animalia |
Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
Klasse | Pattedyr | Mammalia |
Orden | Rovdyr | Carnivora |
Familie | Rødpandafamilien | Ailuridae |
Slekt | Rødpandaer | Ailurus |
Art | Rødpanda | Ailurus fulgens |
Andre opplevelser
Rødpanda
En dyrepasser forteller om den utrydningstruede rødpandaen. Oppmøte inne i Bevaringshuset.
Bevaringshuset Dyrenes verden
I Bevaringshuset kan du lære mer om utrydningstruede dyrearter. Det bor også to utrydningstruede dyrearter her: Rødpanda og Norges mest truede dyreart, damfrosken.
Damfrosk
Damfrosken er Norges mest utrydningstruede virveldyr. I 2018 var det kun 20 kjente individer igjen i Norge – men nå legger de egg i Dyreparkens spesialbygde område!
Borneoorangutang
Orangutanger er menneskeaper som lever i regnskogen sørsøst i Asia. Det finnes tre orangutang arter; borneo-, sumatra- og tapanuliorangutang. Alle tre artene er utrydningstruet.