Fugler

Påfuglen (Pavo cristatus), som også kalles indiapåfugl, er kjent for de flotte blå og grønne fargene på fjærne, og den fane-lignende stjerten til hannen. Arten er Indias nasjonalfugl men ettersom den tåler varierte klimaer er den utbredt i store deler av verden. Påfuglen er i slekt med andre hønsefugler og fasaner, men kjennetegnes ved sine spesielle, lange halefjære

Hunnene er litt mindre enn hannene og har ikke den samme praktfulle stjerten. Hunnpåfuglene har bare de blå og grønne fargene på hodet og halsen, mens resten av kroppen er hvit og brun. Påfuglene er altetende. De spiser frø, frukt, insekter, og til og med små reptiler eller pattedyr.

Krondue (Goura sclaterii) er verdens største due og har fått navnet sitt fra den vifteformede kronen den har på hodet. Kronduer er en slekt i duefamilien og det finnes fire forskjellige arter krondue. I Dyreparken har vi rødbrystet krondue. Den er blågrå med et lillarødt bryst og har røde øyne.

Kronduen lever i skogene på Ny-Guinea og i Indonesia som ligger sørøst for fastlandet og nord for Australia. Om dagen går de rundt i små flokker på bakken hvor de spiser frukt og frø, mens om natten hviler de seg i trærne. Redene bygges i trær og lages av grener og døde planter. Hannen lokker hunnen til redet og varter henne opp. Hunnen legger kun ett egg som klekker etter ca. 30 dager. Både hannen og hunnen deltar i rugingen. Rett før egget klekker produserer og gulper kronduen opp en tykk melkeaktig masse som kalles kromelk. Kromelken er veldig næringsrik og gis til kyllingen de første dagene etter den har klekt. Ungen forlater redet etter ca. en måned, men begge foreldrene fortsetter å mate og passe på kronduekyllingen.

Bevaringsprogram

Kronduen er klassifisert som nær truet på IUCNs rødliste. Hovedtrusselen er ødeleggelse av leveområder, men kronduene blir også jaktet på for kjøttet og de fine fjærene.

Kronduene i Dyreparken er med i et internasjonalt bevaringsprogram. Vår egen biolog Helene Axelsen er koordinator for dette bevaringsprogrammet. Hun har oversikt over alle kronduene som er med i bevaringsprogrammet og gir anbefalinger om hvilke kronduer som skal få unger med hverandre. Målet er å ha en sunn populasjon av kronduer i verdens dyreparker som en reserve for fremtiden.

Grå jako (Psittacus erithacus) er en papegøyeart som lever i Vest- og Sentral-Afrika. Papegøyene holder til tropisk skog og regnskogsområder, og spiser frukt, bær, frø, nøtter og blomster. Grå jako bygger reirene sine i hulrom i trær. Hunnen ruger på eggene, mens hannen passer på redet og kommer med mat til hunnen. Begge foreldrene tar vare på kyllingene når de klekkes. grå jako kyllinger har litt treg utvikling sammenlignet med andre papegøyer, det tar opptil tre måneder før de er selvstendige.

Grå jako kjennetegnes av den grå fjærdrakten og røde halen sin. Disse papegøyene kommuniserer med skrik og plystring, og er kjent for å etterligne lyder de hører. De kan etterligne ord som vi mennesker sier, eller lyder som feks meldingsvarsel fra mobilen.

Jako-papegøyer er populære kjæledyr fordi de er så smarte og sosiale. De knytter seg raskt til eieren sin og andre fugler eller dyr de bor sammen med. De kan lære seg ord, løse oppgaver, og lære forskjellen på ulike objekter og farger. Samtidig er de en utfordrende art å ha som kjæledyr. De lever i opptil 70 år, kan bli stersset av å være alene, og de krever mye oppmerksomhet og aktiviserting.

Grå jako er klassifisert som sterkt truet på IUCNs rødliste. Hovedtruslene er avskoging og ulovlig fangst. Arten er nå registrert i CITES Appendix I. Det betyr at all handel av grå jako er forbudt.

Perlehøne (Numida meleagris) er en hønseart som kommer fra de sentrale og sørlige delene av Afrika. Den har også blitt temmet i deler av Karibien, Australia og sørlige deler av Europa. Den trives i tørre og varme klimaer. I Afrika lever den på savanner, men også landbruksområder der mat er lett tilgjengelig. Perlehøner kjennetegnes av en gråsvart fjærdrakt som er dekket med hvite prikker, og ethode uten fjær. De har en hard, bein-lignende kam på toppen av hodet. Det er ingen forskjell i utseende mellom hannene og hunnene. Perlehønene er altetende fugler og hva de spiser varierer ut i fra sesongene – under hekkeperioden spiser de mest insekter og resten av året lever de av forskjellige planter.

Perlehøner er ikke gode til å fly, men de kan bevege seg raskt på bakken. De holder til i flokker på over 20 individer og hekker alltid om sommeren når det er varmest. Under hekkeperioden kan hanene bli veldig aggressive og det er ikke uvanlig at de slåss over hønene. Hønene legger opptil 12 egg om gangen og ruger på eggene i opptil en måned. Reiret er på bakken og er skjult godt . Sånn som andre høns har perlehøner ofte felles reir der de samler alle eggene sine. Hvis en flokk føler seg truet forsvarer de seg ved å opptre aggressivt.

Visste du at …
Perlehøner spiller en viktig rolle i skadedyrkontroll på Afrikanske landbruk fordi de spiser insektene som ødelegger avlingene.

Regnbuelorien (Trichoglossus moluccanus) er en liten og fargerik papegøye som er utbredt i Sørøst-Asia og Australia. De foretrekker åpne skogsområder, men kan også holde til i urbane strøk der mat er lett tilgjengelig. De er rundt 26 cm lange og veier opptil 130 gram. De er lett gjenkjennelig med sine sterke farger; grønn, blå, rød og gul. Regnbuelorier spiser frukt, nektar, blomster og andre plantematerialer og er sjeldent nær bakken.

Regnebuelorier lever i flokker på opp til 50 fugler og flytter seg etter hvor maten er best tilgjengelig. De er kjent for å være høylytte når de kommuniserer med hverandre og kan lage store skader på områdene der de holder til. Regnbuelorier hekker opptil to ganger i året om forholdene tillater det, og lager redene sine i hull på trærne eller på toppen av palmetrær.  Det er bare hunnen som tar seg av eggene og kyllingene når de klekker. De er kjent for å være territoriale og kan angripe personer, andre fugler eller andre dyr som kommer for nærme.

Regbuelori er en art som er blitt ganske populær og vanlig som kjæledyr siden de er intelligente og sosiale. Hvis man ønsker å ha en regnbuelori som kjæledyr er det viktig å ta hensyn til at dette er en art som krever mye aktivisering og at de kan leve opptil 30 år.

Svarthetteparakitt (Psephotellus dissimilis) er en liten papegøyeart som er utbredt nord i Australia. De lever i svært tørre områder og foretrekker savanner og åpne sletter. Svarthetteparakitter er rundt 25 cm lange og veier opptil 60 gram. Kjønnene har forskjellige farger. Hannen har svart hode med blå kropp og gule vinger, mens hunnen er lys grønn med grått hode. De holder seg nær bakken, og spiser mest frø, men også bær og grønt der det er tilgjengelig.

Svarthetteparakitt lever i små flokker som består av flere par og holder seg til samme område mesteparten av livet. De hekker mot slutten av regnsesongen, og er en av få arter som bygger redene sine i termitthauger. Eggene ruges på i tre uker, og kyllingene forlater redet når de er fem uker gamle.

Påfuglfasan finnes kun i regnskogen på Filippinene. Den lever på bakken, både på flatmark og i ulendt terreng, fra havnivå til høyder opptil 800 moh. Påfuglfasaner liker tett vegetasjon i gamle skoger, og det er derfor vanlig at flere påfuglfasaner lever tettere sammen i gamle skoger med høye trær.

Hanner og hunner ser veldig forskjellige ut. Hannen har en metall-blå, grønn og svart fjærdrakt, mens hunnen har en mer nedtonet brunfarge.

Påfuglfasaner spiser frø, frukt, bær, knopper og små virvelløse dyr fra bakken.

Påfuglfasan er klassifisert som sårbar på IUCN sin rødliste. Hovedtruslene er at leveområdene ødelegges av hogst og gruvedrift, og at det jaktes på, fanges og selges påfuglfasaner.