Rødpanda
Rødpanda er et lite, bambusspisende rovdyr som holder til oppe i trærne i Himalaya.
RØDPANDA
Ailurus fulgens
Rødpandaen har en rødbrun pels med hvite områder på kinnene, ørekanten og snuten, mens beina er svarte. Halen er lang og bustete med lyse ringer, og har ingen gripeevne. Hodet er rundt med store, stående ører. Den har lange dekkhår over kroppen, og underpelsen er tett og ullen.
Rødpandaen er en god klatrer, den har klør på føttene som delvis kan trekkes inn og hvite hår på undersiden av føttene som gir den godt feste i trærne.
Visste du at...
«Panda» betyr den som spiser bambus. Selv om rødpanda ikke er i familie med den sorte og hvite pandaen, kalles begge panda fordi de spiser så mye bambus.
Rødpandaen har en slags ekstra tommel på forpotene. Dette er en spesialisert håndleddsknokkel som gjør det lettere å gripe rundt bambusstråene.
Rødpandaer lever i Himalaya og holder seg oppe i trærne. De lever alene og er bare sammen i paringstiden.
Utrydningstruet
Antall rødpandaer går nedover og arten er klassifisert som sterkt truet på IUCN sin rødliste. Vi vet ikke akkurat hvor mange rødpandaer som er igjen, men det er beregnet et maks antall på 10 000 rødpandaer totalt i naturen.
Hovedtruslene er ødeleggelse og oppdeling av leveområdene, ulovlig jakt og klimaendringer.
Trærne i skogene rødpandaen lever i hogges ned for ved og tømmer, og for å gjøre om plassen til landbruk, hus eller industriområder. Dermed forsvinner mye av rødpandaens levested. Da blir det vanskeligere for dem å møtes for å pare.
Når klimaet blir mildere beveger bambusen seg opp i høyden for å kunne vokse. Dermed flytter også rødpandaen på seg, noe som fører til at den beveger seg ut av beskyttede områder.
Rødpandaen jaktes ulovlig på for den unike pelsen sin. I tillegg går de ofte i feller som er satt opp for andre dyr og de fanges og selges ulovlig som kjæledyr.
Lever alene
Rødpandaen lever alene. Hannen og hunnen er kun sammen i paringstiden som foregår en gang i året i perioden januar til midten av mars. Hunnen går drektig i 4-5 måneder og føder normalt ungene på sommeren. Før hun skal føde, lager hunnen et rede av kvist, blader og gress i et hult tre eller fjellsprekk. Rødpandaen får vanligvis 1-2 unger, men kan få opptil fire unger på en gang.
Rødpandaunger er blinde ved fødselen og åpner øyene etter 2-3 uker. De første tre månedene tilbringer de for det meste i redet, før de starter å utforske nærområdet. Ungene er fullvoksne etter 12 måneder.
Lær mer om Rødpanda
Klassifisering
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Ryggstrengdyr | Chordata |
| Orden | Pattedyr | Mammalia |
| Klasse | Rovdyr | Carnivora |
| Familie | Rødpandafamilien | Ailuridae |
| Slekt | Rødpandaer | Ailurus |
| Art | Rødpanda | Ailurus fulgens |
Rødpanda og kjempepanda
Rødpanda og den sorte og hvite kjempepandaen er ikke i familie med hverandre. Begge artene kalles for panda fordi de spiser så mye bambus, og bambus betyr «bambusspiser».
Maten forsvinner opp i høyden
Rødpandaen holder til i områdene rundt Himalaya og er et rovdyr. I motsetning til andre rovdyr spiser den for det meste planter, og den er spesielt glad i bambus. Rødpandaen bor i tett lauv- og barskog, men lever av og spiser nesten bare bambus. Det er ikke så mye energi i bambus, derfor må pandaen spise store mengder.
For at bambus skal gro trenger den kalde forhold, men fordi klimaet endrer seg og det er blitt varmere vokser bambusen lenger opp i høyden, bort fra der rødpandaen bor. Det gjør at rødpandaen må forflytte seg etter maten. Problemet er at disse områdene ligger for det meste utenfor områder som er beskyttet for ødeleggelse og menneskelig aktivitet. Dette bidrar til at rødpandaens leveområder blir enda mindre.