Dette sa Thorbjørn Egner selv om Hakkebakkeskogen
Thorbjørn Egner ønsket at Hakkebakkeskogen skulle ligne litt på vår egen verden – og at dyrene skulle ligne litt på mennesker. I sin selvbiografi fra 1984 delte han noen tanker om Hakkebakkeskogen.
«Bamsefar og Bjørnemor symboliserer vennlighet og trygghet, mens Mikkel er den farlige og uberegnelige som under gunstige omstendigheter like godt kan svinge i positiv retning«, skriver Egner om karaktertrekkene til noen av hovedfigurene i boken sin «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen». Boken kom ut første gang i 1953.
«Hakkebakkeskogen er en diktet liten verden som på mange måter kan minne om vår egen store verden», forklarer han.
«Dyrene i skogen er fantasiskikkelser som låner litt i sin karakter av både dyr og mennesker. De har dyrenes navn og litt av deres utseende, men har også klær på seg og går på to ben – og minner litt om oss mennesker i mye av det de gjør og sier», skrev forfatteren selv.
Han er klar på at filosofien i dette universet er enkel. Det dreier seg mest om at alle skal være venner og at ingen har lov til å spise hverandre. Men Egner har samtidig også et ønske om å ta barna på alvor, og lar det komme til syne gjennom Morten Skogmus:
«Lille Morten Skogmus sier det slik: «Vi kunne ha det godt her i skogen, hvis alle var venner og de store lot de små være i fred. Så kunne de store hjelpe de små, og de små hjelpe de store, for det er mye de små kan som ikke de store kan». «Det var Mortens ord, og det er jo ganske fornuftig sagt av en liten mus», skriver Thorbjørn Egner.
Dyrene har som nevnt menneskelige karaktertrekk. Her er noen av dem, slik Egner har ønsket å fremstille dem:
«Morten Skogmus er den arbeidsomme og fornuftige samfunnsborger som også tenker på den dag i morgen, mens hans gode venn Klatremus er den sorgløse trubadur som helst bare vil spille gitar og dikte og synge viser – en kunstnernatur. Han er den i skogen som best forstår nytten i det unyttige».
Kilde:
«Thorbjørn Egner – et selvportrett». Opprinnelig skrevet av Thorbjørn Egner selv til Barne- og ungdomslitteraturens årbok 1984. I 2001 utgitt som egen bok av J.W.Cappelens Forlag a.s.