Gepard

Verdens raskeste pattedyr på land

Men den klarer ikke å holde toppfarten særlig lenge. Etter 10-20 sekunder, eller noen få hundre meter, må geparden roe ned tempoet.

Geparden har en perfekt kropp for høy fart. Kroppen er slank, den har et smalt midje, dypt bryst og lange bein. Det neste er kanskje ikke så lett å se, men hjørnetennene til geparden er mindre enn på andre kattedyr. Når røttene til hjørnetennene er mindre, er det nemlig mulig å ha større neseåpning, noe som gjør at den får bedre luftopptak. Dette er nødvendig for at geparden skal komme seg etter en sprint.

Voksne geparder har sløve klør som virker som en sprinters piggsko når den løper. Disse klørne gjør geparden til en dårlig klatrer, men den leker likevel ofte i trærne. Fotsporene til geparden er smalere enn hos andre kattedyr, potene minner mer om hundepoter. Helt framme på poten har geparden det som ser ut som en skarp ulveklo. Den kan brukes som en krok til å fange byttet. Tåputene er harde og peker framover, det er fordi det skal bli enklere å gjøre et plutselig stopp. Halen er lang og smal og hjelper geparden til å holde balansen når den endrer retning under jakt.

Jakten

Geparden jakter med synet. Den kan se byttedyr opptil 5 km unna og oppdager ofte byttet fra et utsiktspunkt. Geparden jakter for det meste på ulike antiloper, men kan også ta vortesvin og mindre dyr som fugler og harer. De fleste kattedyr jakter ved å smyge seg innpå byttet for så å angripe. Geparden har spesialisert seg på fart og løper fort for å ta igjen byttedyrene.

Sprinten kan starte fra 500-600 meter dersom antilopene gresser og ikke ser geparden. Da kan geparden komme opp i en fart på 112 km/t (skrittlengden kan da være på opptil 9 meter). Som regel løper ikke geparden i topphastighet fordi den i en jakt også må skifte retning og svinge. Geparden bruker forlabben til å slå på skulderen, rumpa eller låret til antilopen for å få den i ubalanse. Så går den på strupen til byttet. Større byttedyr kveles i løpet av 2-10 minutter og dras deretter inn i skyggen. Geparden kan spise opp til 14 kg på et måltid. Den spiser veldig fort for å hindre at byttet stjeles av løver, hyener eller andre dyr.

Ved jakt på byttedyr som er på vakt sniker også geparden seg inn på byttet ved å bøye seg ned i gresset. Den angriper når den er 70-100 meter fra byttet. Jakten lykkes sjelden på sprinter over 200 meter. En hunn med unger trenger gjerne å fange et byttedyr om dagen mens enslige hanner jakter hver andre til femte dag. De fleste jaktforsøk mislykkes.

Utrydningstruet

For 100 år siden fantes det rundt 100.000 geparder i Afrika og Asia. I dag er det bare ca. 7.000 geparder i Afrika og noen få i Iran. Geparden er klassifisert som sårbar på IUCN sin rødliste.

Jakt, ødeleggelse av leveområder og konkurranse mellom husdyr og gepardens naturlige byttedyr er de hovedgrunnene til at det er så få geparder igjen. Derfor er geparden en del av et internasjonalt bevaringsprogram, som Dyreparken er en del av.

Ødeleggelse av leveområder

Geparden er spesielt utsatt når leveområdet ødelegges og deles opp. Grunnen er at geparder vandrer over store avstander og lever som regel langt fra andre geparder. I et område på 100 km² vil det vanligvis ikke leve mer enn to geparder/gepardgrupper. Dette betyr at gepardene trenger veldig store områder sammenlignet med andre kattedyr for at arten skal klare seg.

Les mer på IUCN Red List

Tårelinje

Geparden har en sort stripe fra øynene og ned til munnen, som minner om en tåre. Ingen andre kattedyr har denne stripen.

Svarte prikker

Geparden har sorte prikker. Jaguar og leopard har mer mønstrete og ujevne prikker/rosetter.

Lange bein

Geparder har lange bein og høy bakende, de er nemlig bygd for høy fart. Jaguar og leopard har kortere bein, de er bygd for ren styrke.

GEPARD

(Acinonyx jubatus)

LEOPARD

(Panthera pardus)

JAGUAR

(Panthera onca)

Det engelske navnet på gepard, cheetah, betyr den prikkete. Pelsen er gulaktig med runde, svarte og tette flekker

Geparden har ekstremt godt syn, og kan se byttedyr opptil fem kilometer unna. Geparden har en 210-graders synsvidde (mennesker har 140).

Geparden er hovedsakelig aktiv om dagen. På denne tiden er løver og hyener mindre aktive og geparden unngår dermed konkurranse. Jakten foregår som regel på morgenen og ettermiddagen.

Art	Acinonyx jubatus
Engelsk	Cheetah
Utbredelse	Afrika og Iran
Leveområde	Savanner, busklandskap og halvørken
Føde	Antiloper, vortesvin, fugler og harer
Vekt	21 – 72 kg
Halelengde	0,6-0,8 m
Levealder	6-12 år
Drektighetstid	3 måneder (90-95 dager)
Antall unger	2-6
Status	Sårbar (IUCN Red List)

Rike	Dyreriket	Animalia
Rekke	Ryggstrengdyr	Chordata
Klasse	Pattedyr	Mammalia
Orden	Rovdyr	Carnivora
Familie	Kattedyr	Felidae
Slekt	Geparder	Acinonyx
Art	Gepard	Acinonyx jubatus

Geparden er kjent som verdens raskeste dyr, men det er viktig å legge til ordene «pattedyr» og «land». Grunnen er at det finnes andre dyr som for eksempel flyr raskere. Verdens raskeste pattedyr er faktisk en flaggermus. Den brasilianske/meksikanske flaggermusarten Tadarida brasiliensis flyr så fort som 160 km/t. Siden flaggermus også er et pattedyr er geparden derfor verdens raskeste pattedyr på land eller det dyret i verdens som løper raskest.

Det sorte området rundt øynene til geparden fungerer som solbriller. Det sorte området reflekterer bort lys fra øynene.

Geparden er normalt vennlig mot andre geparder, men når hunnen er i brunst kan hannene sloss om henne. Hanner som lever sammen kjemper normalt ikke om hunnen, men sørger for at utenforstående hanner ikke kommer til, steller hverandre og holder tett sammen. Paring skjer hele året. Hunnen går drektig i omtrent tre måneder og føder normalt 3-4 unger som veier 150-400 gram (heller ikke uvanlig med 2-6 unger og det er registrert kull på hele 8 gepardunger). Ungene fødes i tett vegetasjon. Øynene åpnes etter 4-11 dager. Hunnen tar seg av ungene alene uten hjelp fra hannen. Gepardunger er veldig utsatt for løver og hyener og bare 5 % overlever til de klarer seg på egenhånd. Etter seks uker begynner ungene å følge moren. Hun lærer dem å jakte. Ungene drikker melk i tre til seks måneder og holder sammen med moren i opptil halvannet år. Hun får normalt et nytt kull etter 17-20 måneder.