Jerv

Jerven er et utrolig dyr. Smidig, sterk og smart. I Dyreparken holder Jerven til i Nordisk Villmark. Der blir den matet på faste tider – og du kan komme og se på. Når dyrepasserne kommer med mat, løper jerven og tar den. Men mer deg en ting: den spiser ikke opp all maten med en gang. Jerven liker nemlig å hamstre mat. Ofte drar han kjøttbitene med seg og graver dem ned. Det ligger en stor mengde nedgravd mat i jervens store «skattkammer».

Den lange tette pelsen til jerven er svartbrun med en lys brun stripe langs hver side. Noen er hvite på brystet. Den har bustet hale og ben.

Jerven er veldig sterk, og den har muskuløse bein og store poter. Jerven er en god klatrer med skarpe klør. Det latinske navnet Gulo betyr storspiser. Jerven har en veldig sterk kjeve som kan knuse frossent kjøtt og bein. I tillegg til å spise kadavre, løper jerven etter byttet selv på løs snø. De store brede potene gjør at den ikke synker så lett ned i snøen og den klarer å ta igjen andre dyr. Restene graves ned for senere bruk.

Jerven kan sende en stråle med stinkvæske ut fra noen stinkkjertler hvis den blir truet. I tillegg har den en kjertel under kjønnsåpningen med en sterktluktende væske som den bruker til å markerer reviret sitt med.

Jerven er truet for utryddelse i Europa. Det finnes omtrent 330 jerv igjen i Norge. Den er fredet, men det gis fellingstillatelse på dyr som gjør skade på sau og rein.