Surikat

Sosiale dyr

Surikatene er sosiale dyr som lever sammen i grupper på opptil 30 dyr. Hver flokk består gjerne av to-tre familier på 10-15 dyr. Hver familie består av et par foreldre og deres barn. Hunnene er ofte større enn hannen og dominerer over dem. Det betyr at hunnene bestemmer over hannene.

Står på vakt

Det er mange som liker å spise surikaten, spesielt store fugler. Når surikatene leter etter mat er det alltid minst en surikat som står vakt etter tur og speider etter farer. Vakten står oppreist på bakbeina på et høyt sted, for eksempel på små hauger, steiner eller i busker, og speider etter farer. Surikatene har over 10 forskjellige lyder som de bruker til å kommunisere med hverandre. De har blant annet et høyt varselsrop som vakten bruker når den vil at de andre i gruppa skal gå ned i gangene. De vil da rømme ned i spesielle huller som er større enn de andre gangene, lagd for å ha plass til mange surikater på en gang. Området er fult av slike hull og surikaten vil finne det nærmeste.

God til å grave

Surikater har en lang slank kropp og lang pels. Undersiden av kroppen og ansiktet er lyst, og på oversiden har den en sølvaktig farge med flere mørke striper over ryggen. Ørene er svarte og halen er gul med en svart tupp. Forbeina har veldig lange sterke klør som brukes til å grave med og til å finne mat. Surikater lever i gangsystemer under bakken og er kroppen er derfor tilpasset å grave og oppholde seg under jorda. De har en spesiell membran (tynn hud mellom øyet og øyelokket) som beskytter øynene mot sand, og kan lukke ørene når de graver for ikke å få sand i dem.

Surikater er rovdyr. De bruker den gode luktesansen sin til å finne mat, spiser for det meste insekter, men kan også ta små dyr, egg og litt planteføde.

Surikater kan drepe og spise giftige slanger og skorpioner uten å bli skadet. De er immune mot giften.

Rundt øynene har surikatene mørke ringer som absorberer solstrålene og gjør at de ikke blir blendet. Det virker som en slags solbrille slik at de ser godt i sterkt sollys.

Art	Suricata suricatta
Engelsk	Meerkat
Utbredelse	Sør i Afrika
Leveområde	Savanne, steppe og ørken
Levealder	15-20 år
Vekt	600 – 925 gram
Føde	Insekter, edderkopper, mindre dyr, røtter og planter
Drektighetstid	11 uker
Antall unger	2 – 5
Status	Ikke truet (IUCN Red List)

Rike	Dyreriket	Animalia
Rekke	Ryggstrengdyr	Chordata
Klasse	Pattedyr	Mammalia
Orden	Rovdyr	Carnivora
Familie	Mungoer	Herpestidae
Slekt	Surikater	Suicata
Art	Surikat	Suricata suricatta

Surikaten er aktiv om dagen, og er veldig glad i å sole seg. Surikaten har mørkt skinn på magen og tynn pels. Dette hjelper den å kontrollere kroppstemperaturen. Hvis den er kald ligger den på ryggen og varmes av sola, hvis den er varm kan den legge magen på kalde steiner og bli avkjølt.

Fødselen skjer i den varme og våte sesongen, august-november og januar-mars. Drektighetstiden er 11 uker, og hunnen føder 2-5 unger nede i gangsystemet. Ungene veier 25-36 g ved fødselen, og åpner øynene etter ca. to uker. Moren ammer ungene til de er 7-9 uker før de avvennes. De blir kjønnsmodne ved ett års alderen.

Gangsystemene er i gjennomsnitt ca. 5 m i diameter og har 15 innganger. De består av tunneler og rom på flere nivåer, noen på 1,5 meters dyp. De dype tunnelene holder en konstant komfortabel temperatur om det er varmt eller kaldt utenfor. Området til en gruppe kan bestå av opp til fem slike gangsystemer. Grupper som holder til i mer steinete områder lever i sprekker mellom steinene. Surikaten kan bevege seg opp til 6 km i løpet av en dag og bruke flere gangsystemer til å sove i. Inngangen til hulen markeres med avføring og et sekret fra kjertler under halen.

Surikatene hjelper hverandre å ta vare på ungene. Moren må bruke tid på å lete etter mat slik at hun får nok melk til ungene, og da vil andre hunner og hanner ta seg av og beskytte ungene imens.

Mungoer (engelsk: Mongooses) er en familie med som inneholder flere arter av små rovdyr. Mungoene er pattedyr og som sagt små i størrelsen (fra 200 gram til ca 5 kg). De har relativt langt fjes og lang kropp, hale og korte bein. Slik som surikaten har også andre mungoer små avrundede ører. Noen mungoarter har striper i pelsen, ingen har prikker.