Rødpanda

Rødpandaen er et rovdyr, men i motsetning til de fleste andre rovdyr spiser den for det meste planter, og den er spesielt glad i bambus.

Det er ikke så mye energi i bambus, derfor må pandaen spise store mengder. Bambus vokser det mye av i Himalaya hvor rødpandaen kommer fra, men ikke i Kristiansand. Vi kan jo ikke dra til Kina hver gang vi skal hente mat til pandaen vår, derfor har vi plantet bambus i Dyreparken. Her vokser det veldig godt.

Når du er på besøk i Dyreparken, og kommer til pandainnhegningen, lønner det seg å kikke opp i trærne. Du får sjelden se pandaen nede på bakken. Rødpandaen er god til å klatre. Når den skal ned fra et tre, klatrer den ofte med forbeina og hodet først, så lett som bare det. Ser du godt etter, så vil du kanskje se at den røde pandaen har en ekstra finger, en spesialisert håndleddsknokkel, som brukes som en ekstra tommel. Denne gjør det lettere å gripe rundt bambusstråene.

Rødpandaen er utryddingstruet, og det betyr at det ikke er så mange pandaer igjen i verden.

Rødpandaen har en rødbrun pels med hvite områder på kinnene, ørekanten og snuten. Beina er svarte. Halen er lang og buskete med lyse ringer, og har ingen gripeevne. Hodet er rundt med store, stående ører. Den har lange dekkhår over kroppen, og underpelsen er tett og ullen. Rødpandaen er en god klatrer, den har klør på føttene som delvis kan trekkes inn og hvite hår på undersiden av føttene som gir den godt feste i trærne.

Rødpandaen lever alene, og er bare sammen med andre pandaer når den skal pare seg.
Og forresten, det er en ting til angående rødpandaen. Men dette står det ikke noe om i leksikon, altså. Men likevel går det av å si at rødpandaen er veldig, veldig søt!